Norge er blant landene i verden som tar flest MR-bilder. 13 prosent av nordmenn tar MR-undersøkelse hvert år, viser tall fra OECD.
– MR har økt mye de siste årene, og jeg er sikker på at denne ressursbruken ikke fører til bedre helse i befolkningen. Vi må bruke MR til de pasientene som har nytte av denne undersøkelsen, sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin.
For mange MR av kne
Mer enn hver tiende MR-undersøkelse er av knær. Det betyr nesten 80 000 MR-bilder i året. Nesten halvparten som undersøkes, er over 50 år. Men de færreste trenger det.
– Mange av dem har liten eller ingen nytte av MR som første steg. Som regel er det trening med veiledning av fysioterapeut og/eller røntgen som trengs, sier Kvittum Tangen.
I tillegg er det geografiske ulikheter: Det ble utført 40 prosent flere MR-undersøkelser av kne per innbygger i Bergen sammenliknet med Finnmark. Det tyder på at det tas for mange MR-bilder av kne og at pasienter får ulik vurdering, slår SKDE fast i helseatlas for radiologi.
MR er ikke alltid best
Norsk radiologisk forening, Norsk ortopedisk forening og Norsk forening for allmennmedisin har nå laget anbefalinger og flytskjema for bildediagnostikk ved knesmerter hos voksne over 50 år.
– Mange tror at MR er bedre enn røntgen, men det er ikke tilfelle ved denne typen knesmerter. Da er røntgen bedre. Dette gjelder mange pasienter. Vi mener at felles informasjon både til befolkningen og dem som henviser og behandler, vil gi pasienter raskere diagnostikk og riktig behandling, sier hun.
Pasienter «bestiller» MR
Hun understreker at de som trenger en MR, skal få det. Men det må hvile på en klinisk vurdering, ikke på en konkret bestilling av MR fra pasienten, som ofte er tilfelle.
– Fastleger opplever et stort forventningspress fra befolkningen om å få MR. Mange leger har ikke nok kunnskap om hva MR er best til, og ser på undersøkelsen som et godt tilbud. Vi ønsker å gi fastleger og de som mottar henvisningene et felles grunnlag for gode vurderinger, sier Kvittum Tangen.
Verdifullt samarbeid
Tilbakemeldingene fra fagmiljøene er så langt svært positive. Kvittum Tangen har stor tro på denne typen samarbeid.
– Når ulike fagmiljøer blir enig om felles faglige anbefalinger som brukes i alle oppslagsverk, er sjansen større for at vi klarer å gjøre en forskjell. Færre unødige undersøkelser gir mindre usikkerhet og bekymring blant pasienter. Raskere diagnostikk og behandling vil også frigjøre mer kapasitet hos ortopeder og radiologer og gi kortere ventetider, sier hun.
Mer likeverdig tilbud
Arbeidet får ros av Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst.
– Det er inspirerende og prisverdig at fagmiljøene går sammen for å gi pasientene et bedre og mer likeverdig tilbud. De som er tettest på pasientene, vet også best hva som må til for å skape varig endring. Det er ingen tvil om at det tas mange unødige MR-undersøkelser. Samarbeid og felles anbefalinger er rette veien å gå, sier Rootwelt.
Felles anbefalinger ved smerter i knær hos voksne over 50 år:
- MR skal som hovedregel ikke være første undersøkelse
- Fysioterapi/veiledet trening skal prøves først i 12 uker
- Pasienten kan henvises til røntgen hvis smertene ikke blir bedre med trening
- MR er aktuelt hvis røntgen ikke forklarer smertene
Ved mistanke om alvorlig sykdom eller skade, gjelder andre tiltak. Dette er beskrevet som «røde flagg» i flytskjemaet, med forslag til videre undersøkelser.
