– Det er nesten vanskelig å forstå hvor stort potensial som ligger i å få folk i aktivitet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus, og legger til:
– For individet vil det å gå fra å sitte stille til å oppfylle anbefalingen i snitt gi drøyt 10 ekstra friske leveår, økt livskvalitet, og mindre risiko for en rekke sykdommer. På samfunnsnivå er det enorme summer i sparte helseutgifter, økt nærvær på jobb og økt produktivitet.
Lenke til rapporten
En beskjeden og utilstrekkelig økning
Rådene har endret seg noe de siste årene. Derfor er det i den nye rapporten fra NIH gjort oppdaterte analyser hvor fysisk aktivitet er kartlagt med aktivitetsmåler. Dette gir et mer presist mål på aktivitetsnivået.
– Den oppdaterte rapporten gir oss unik, ny kunnskap om utbredelsen av helsefremmende fysisk aktivitet og stillesitting blant voksne og eldre, sier Lofthus.
Rapporten viser at andelen som tilfredsstiller rådene samlet sett har økt med om lag 6 prosentpoeng i perioden 2008 til 2022, og at veksten stort sett skjedde i årene fra 2008-2014. Etter det har kurven flatet ut.
Usannsynlig å nå målet
– Vi har satt oss mål om en økning i andelen som oppfyller anbefalingene på 15% innen 2030. Det fremstår svært usannsynlig å nå målet om ikke det settes i verk helt andre tiltak enn vi har i dag, sier Lofthus.
– Det er helt nødvendig at det skjer et politisk løft både nasjonalt og i den enkelte kommune, og i samarbeid med arbeidsliv og frivillighet. Videre må også helsetjenestene jobbe mer systematisk med pasientene sine.
Anbefalingene sier:
* Minimum 150 minutter i uken med moderat fysisk aktivitet eller halvparten av tiden med høy intensitet, eller en kombinasjon
* Om man sitter stille mer enn 8 timer per dag: 300 minutter moderat fysisk aktivitet for å kompensere for stillesittingen
* Reduser tiden i ro
* Som en del av den ukentlige aktiviteten bør voksne og eldre utføre styrkeøvelser minst to ganger i uken.
Hovedresultater fra rapporten:
* 50% av de voksne er fysisk aktive 150 minutter i uken med moderat intensitet eller tilsvarende, eller kompenserer med dobbel dose fysisk aktivitet for at de sitter minst 8 timer daglig
* Aktivitetsnivået har økt noe i perioden 2008 til 2022, men den positive trenden vi ser i perioden fra 2008 til 2014 har flatet ut frem mot 2022
* De med høyest utdanning er mest aktive
* De 10%-ene som er mest aktive er fire ganger så aktive som de 10%-ene som er minst aktive når man ser på aktivitet av minst moderat intensitet
* I perioden 2014/2015 til 2021/2022 økte daglig fysisk aktivitet med minimum moderat intensitet med henholdsvis 4,5 og 2 minutter for menn og kvinner
* Menn sitter 18 minutter mer per dag enn kvinner. Samtidig økte kvinner daglig tid i ro med 12 minutter i perioden 2014/2015 til 2021/2022. Voksne bruker om lag 60% av våken tid i ro
* Styrketrening er fortsatt en aktivitetsform som utøves i for liten grad. Det er behov for å tilrettelegge og stimulere til mer styrketrening, særlig blant personer over 60 år.
Om Kan3-undersøkelsen:
De norske Kan-undersøkelsene er unike i verden da de registrer fysisk aktivitet med aktivitetsmålere. Kan3 undersøkelsen er den tredje nasjonale kartleggingen av fysisk aktivitet blant voksne og eldre
Datainnsamlingen er gjennomført i perioden februar 2021 til mai 2022. Deltagere er et tilfeldig utvalg av norske statsborgere over 20 år trukket fra Folkeregisteret. Deltagere i alderen 65+ år er rekruttert fra seniorsentre, og et utvalg med innvandrerbakgrunn er rekruttert fra moskeer. 3006 personer har samtykket til deltagelse, deltakelsesprosenten var 31%. Utvalget er noe selektert da det er forholdsvis flere med høy sosioøkonomisk status som deltok sammenlignet med den øvrige befolkningen. Beregninger for aktivitetsnivå er derfor trolig noe overestimert.
Rapporten er en oppdatering av tidligere rapport.
KAN3-undersøkelsen ble planlagt og gjennomført av Norges idrettshøgskole (institutt for idrettsmedisinske fag) i samarbeid med FHI.
