Det betyr at en treningsøkt som klokken viser at har brent 500 kalorier, i virkeligheten kan ha brukt betydelig færre – eller flere.
Ifølge professor Stephen Seiler ved Universitetet i Agder er kaloritallet først og fremst et estimat.
- Det er egentlig gjetting, sier Seiler til NRK.
Han peker på at klokken ikke måler energiforbruk direkte, og at håndleddet er et dårlig sted å gjøre slike beregninger.
Feilene kan blant annet bli større ved aktiviteter som løping, langrenn og svømming.
Så hva bør man gjøre i stedet?
Eksperter anbefaler å se på utviklingen over tid, fremfor å henge seg opp i ett bestemt kalorital.
Skal målet være vektnedgang, er det bedre å følge med på vektutvikling, kosthold og aktivitetsnivå samlet.
For trening kan puls, tid, distanse og opplevd anstrengelse gi et mer nyttig bilde av økten.
Smartklokken kan altså fortsatt være et godt treningsverktøy, men kaloritallet bør tas med en klype salt.
