En ny test kan finne ut om du har den rette innstillingen for å nå målene dine.
Mye skal til for å lykkes med hårete mål. Vi må blant annet ha lidenskap og troen på at vi skal få det til. Som regel trenger vi støtte fra andre.
Men vi må også ha den rette innstillingen, det rette tankesettet. Den som gjør at vi er villige til å gjøre det som trengs for å endre oss og bli bedre. Det som fagfolk kaller «growth mindset».
Så hvordan kan vi vite om vi selv faktisk har den rette innstillingen?
– Den enkeltes tro på vekst er viktig. Individer kan forandre og øke sin utvikling med trening. De med veksttankesett ser på utfordringer som muligheter for læring, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU Hadde det nå enda gått an å måle om vi har rett innstilling. Det ville vært praktisk. Og det gjør det heldigvis.Professor Sigmundsson har i flere år jobbet med faktorene som får oss til å lykkes med målene våre og han og professorkollega Monika Haga ved Institutt for lærerutdanning har nå utviklet en test for å måle «growth mindset».
– I fagmiljøene har det vært mye diskusjon om den vanligste testen som finnes i dag. Vi mener vår nye test er bedre for å måle det som menes med «growth mindset», sier professor Sigmundsson.Du skulle jo tro at det er vrient å måle om folk har den rette innstillingen for å bli bedre. Men tidligere har Sigmundsson og kolleger utviklet metoder for å måle både flyt og lidenskap. Flyt er det du har når du holder på med noe som engasjerer deg så mye at tida liksom flyr av sted. Da kan vi si at du er i flytsonen. Lidenskap er hvor mye du brenner for eller din sterke interesse for et område, ferdighet eller tema.
Så da er det kanskje ikke så umulig å måle om vi har den rette innstillingen heller. Og det har de altså greid.
– Vi tok for oss 723 deltakere i alderen 16 til 85 år. Dette ga et representativt utvalg av folk, og er såpass mange at vi også kunne utforske hvor gjennomførbar, konsistent og god testen vår er, sier professor Sigmundsson.
Deltakerne fikk presentert en rekke påstander som de måtte vurdere om de var enige i. De fikk vurdere hvor mye de var enige i disse uttalelsene. De brukte en såkalt Likert-skala fra 1 til 5.
1. Jeg vet at jeg kan forbedre mine ferdigheter og kunnskaper om jeg gjør en innsats.
2. Jeg kan generelt påvirke og endre utviklingen min.
3. Ved å øve kan jeg endre ferdighetene og kunnskapene mine.
4. Jeg liker å ta utfordringer og prøve nye ting.
5. Det å lære er målet mitt.
6. Innsats gjør meg sterkere.
7. Jeg ønsker å bruke mer tid, og jobbe mer med et område/tema/ferdighet, for å utvikle ferdighetene og kunnskapene mine.
8. Jeg har tro på mine egne ferdigheter og mulighetene mine.
Så har vi altså fått et nytt redskap for å identifisere om vi eller andre har det som skal til for å lykkes.
Sigmundsson sier at veksttankegangen bør være altomfattende i samfunnet vårt. Både innenfor familiens vegger, innen idretten, skolene og arbeidslivet. Skoler bør også legge vekt på å få elevene til å oppleve mestring ved å tilpasse utfordringene til nivået deres.
